Et av målene i pengespillreguleringen er at overskuddet fra spillvirksomhet skal gå til samfunnsnyttige formål i Norge. Lovverket er tydelig om at driften av Norsk Tipping må være effektiv, slik at mest mulig av inntektene kommer gode formål i Norge til gode. Overskuddet som ligger igjen i kassa når premier og driftskostnader er betalt, skaper rikere liv for hele befolkningen.

Hvilke formål som får støtte gjennom Norsk Tippings overskudd, er vedtatt av Stortinget i pengespilloven, og det er Kultur- og likestillingsdepartementet som fordeler pengene. Hvert år rapporterer vi til vår eier om hvordan arbeidet med effektiv drift går. Målet om effektiv drift må sees i sammenheng med målet om et ansvarlig og attraktivt spilltilbud.
Økonomiske hensyn skal ikke være til hinder for å gjøre valg som er nødvendige for å oppfylle de de viktigste målene bak enerettsmodellen. Det gjelder både tiltak som begrenser omsetning, for eksempel ansvarlighetstiltak, og tiltak som gir økte kostnader.
Lavere kostnadsandel
Parallelt med at myndighetene har et solid grep om håndhevingen av enerettsmodellen, har Norsk Tippings omsetning og overskudd økt. Siden 2020 har Norsk Tippings overskudd til gode formål økt med 1 872 millioner kroner. Kostnadsandelen er en tydelig indikator på hvordan arbeidet med effektiv drift går. Den er et uttrykk for forholdet mellom inntekter og utgifter, og vi viser utviklingen de siste fem årene. Nøkkeltallene for perioden 2020-2024 ser slik ut:
- Netto spillinntekter har økt fra 8,5 til 10,2 milliarder (1 727 millioner, +20,3 prosent).
- Totale kostnader har økt fra 2,4 til 2,6 milliarder (264 millioner, +11,2 prosent).
Dette betyr at kostnader som andel av netto spillinntekter er redusert fra 27,6 prosent i 2020 til 25,6 prosent i 2024. Dersom vi i tillegg justerer for gjennomsnittlig prisvekst, gir det en estimert besparelse på 185 millioner kroner.
Beløp i mill. kroner
År | Netto spillinntekter | Totale driftskostnader | Kostnadsandel |
---|---|---|---|
2020 | 8 510 | 2 352 | 27,6 % |
2021 | 8 669 | 2 377 | 27,4 % |
2022 | 8 989 | 2 466 | 27,4 % |
2023 | 9 270 | 2 423 | 26,1 % |
2024 | 10 237 | 2 616 | 25,6 % |
Snart slutt for kommisjonærene

NYE TIDER. Roger Soleim, direktør for Kundemøte i Norsk Tipping, synes det er vemodig at kommisjonærvirksomheten går mot slutten.
Den stadige digitaliseringen og dermed en jevnt synkende omsetning av spill i butikker og kiosker, gjør at det er slutt for tradisjonell kommisjonærdrift til nyttår 2027.
Det lange partnerskapet mellom handelen og Norsk Tipping gjør dette til en vemodig beslutning. I lys av utviklingen de siste årene var det ingen vei utenom, selv om selskapet ser at mange gjerne skulle fortsatt med salg av spill til kundene.
Heldigvis skal vi fortsette partnerskapet, om enn på en litt annen måte. Til tross for lavere spillomsetning i butikkene ser vi at etterspørselen etter flaxlodd holder seg svært godt. Flax vil være et satsingsområde i fysisk handel for Norsk Tipping, og sammen med handelen utvikler vi nå ny salgsløsning for deres butikker, til glede for kundene.
Digitaliseringen av kunder og omsetning fortsatte i 2024. Digital andel kunder og omsetning var i 2024 på henholdsvis 87,5 prosent og 81 prosent.
Spillomsetningen og dermed inntektspotensialet for spill i butikk har sunket kraftig de siste årene, noe som gjør det mindre attraktivt å ha kommisjonærverv. Kun et fåtall butikker søker om kommisjonærverv, samtidig som stadig flere sier opp vervet. Ved årsskiftet var det registrert 2 768 kommisjonærverv, en nedgang fra 2 933 på samme tid året før.
Effektiv drift
De siste årene har vi prioritert tiltak som skal gi forbedret kanaliseringskraft, samtidig som ansvarlighetsverktøyene er styrket. Flere effektiviseringsinitiativ pågår. De har allerede gitt resultater, og vil gi løpende uttelling i tiden framover. Selskapets investeringer i digitale løsninger har gitt store effektiviseringsgevinster.
Samtidig fortsetter digitaliseringen av kundene fram mot avviklingen av kommisjonærapparatet 31. desember 2027. Dette vil kreve mer utvikling og vedlikehold av digitale løsninger, men redusere distribusjonskostnadene betydelig. «Spill i kasse» avvikles i 2025, noe som også vil gi økonomiske besparelser og frigjøre kapasitet.
Kundeservice vil fortsatt være en intern funksjon i selskapet. En modell som utnytter digitale verktøy bedre er under implementering, med mål om å redusere antall årsverk. Vi forventer at ny teknologi vil bidra til ytterligere effektivisering framover.
Fra 2022 til 2024 har selskapet renovert 1 900 kvadratmeter kontorlokaler. Prinsippet om å «jobbe sammen – sitte sammen» har ført til samlokalisering av turnusmiljøene for å få bedre samarbeid og økt effektivitet. Ytterligere renovering er nødvendig, og det vil kunne gi økte kostnader.
Rekordoverskudd
Overskuddet for 2024 endte på totalt 8 038 millioner kroner, altså 951 millioner kroner mer enn året før. Resultatet er styrket med 119 millioner kroner etter salget av Buypass AS.
Det er regjeringen som fordeler Norsk Tippings overskudd. Den overordnede fordelingsnøkkelen er vedtatt av Stortinget gjennom pengespilloven (§ 12). For 2024 fordeles pengene slik:
Tiltak mot spillavhengighet:
0mill. kr.
Minimum en halv prosent av selskapets overskudd settes av til tiltak mot spilleproblemer.
Grasrotandelen:
0mill. kr.
Grasrotandelen er kundenes egen mulighet til å påvirke hvor litt av overskuddet vårt skal gå.
Over 35 000 norske lag og foreninger får små eller store bidrag gjennom denne ordningen, der hver enkelt kunde kan bestemme hvem de vil støtte.
Bingoformål:
0mill. kr.
Overskuddet fra Belago-terminalene går til bingoentreprenørenes overskuddsformål.
Resten av pengene fordeles etter den såkalte tippenøkkelen. Av dette trekkes det først ut 6,4 prosent, som går til helse- og rehabiliteringsformål. Resten fordeles slik at idrett får 64 prosent, kulturformål 18 prosent og 18 prosent til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.
Helse- og rehabilitering:
0mill. kr.
Pengene fordeles av Stiftelsen Dam etter søknad.
I 2024 fordelte Stiftelsen Dam 405 millioner kroner til 930 prosjekter.
Idrett:
0mill. kr.
Fordeling av denne potten følger egen forskrift.
Om lag halvparten av midlene er øremerket idrettsanlegg i kommunene og anlegg for fysisk aktivitet. Øvrige midler fordeles til blant andre Norges idrettsforbund, Olympiatoppen, særforbund, idrettskretser, over 6 000 lokale idrettslag og foreninger, Antidoping Norge, friluftstiltak, arrangementstilskudd og forsknings- og utviklingsarbeid.
Kultur:
0mill. kr.
Pengene fordeles av regjeringen.
Her er noen eksempler på mottakere: Den kulturelle skolesekken, Frifond, tilskudd til kulturbygg, nasjonale musikkorganisasjoner, Kulturrom, Instrumentfondet for skolekorps og barne- og ungdomsorkestre, Krafttak for sang, Folkeakademienes Landsforbund, Historiske spel, Norske kirkeakademier, aktivitetsmidler for kor og prosjekt- og utviklingsmidler på arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet.
Samfunnsnyttige og humanitære:
0mill. kr.
Pengene fordeles av Lotteri– og stiftelsestilsynet iht. forskrift.
Pengene skal bidra til å trygge viktige samfunnsoppgaver på områdene helse, sosiale tjenester, krisehjelp, støttearbeid, natur- og miljøvern og dyrevern. Beredskapsorganisasjonene Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk Folkehjelp mottar en fast prosentsats. Resten fordeles etter søknad til landsdekkende organisasjoner.